Blogg · Innlegg 2 · Det som kom før
Wurzelkinder, hjemmelagde spill og filmmanus
Historier og spill har opptatt meg lenge, lenge før det fantes noe Sagalino.
Publisert
Spill jeg lagde selv
Som barn lagde jeg mye heller egne spill enn å kjøpe ferdige, særlig brettspill. Ett av dem har jeg fortsatt, en egen versjon av Monopol. Da var jeg omtrent elleve.
Egentlig sluttet jeg aldri med det. Helt til slutten av trettiårene bygde jeg brettspill av og til, noen ganske omfattende.
Mord im Dorf
Som tenåring programmerte jeg, i Profan og Basic. Det første ordentlige spillet mitt het «Mord im Dorf» (Mord i bygda), en krimhistorie der man skulle finne ut hvem det var. Det fikk plass på en 3,5-tommers diskett.
Disketten har jeg dessverre ikke lenger, og det ergrer meg fortsatt.
Wurzelkinder
I familien min finnes det en bok fra 1906: «Etwas von den Wurzelkindern» (Noe om rotbarna), skrevet og malt av Sibylle. Hun var nonne og maler og hadde ingen egne barn. For meg er hun grandtanten min.
Boken er ikke helt ukjent, særlig ikke blant de eldre. Rotbarna sover under jorda hele vinteren, om våren vekker Moder Jord dem, og så drar de ut. Jeg kjøpte den en gang til som voksen.
At en bok kan være over hundre år gammel og at barn fortsatt gleder seg over den, har alltid gjort inntrykk på meg. Det er også derfor den trykte boken er så viktig for meg hos Sagalino.
Mange år i filmbransjen
Film interesserte meg allerede som tenåring. Jeg lagde mange kortfilmer sammen med venner, med eget eller lånt kamera, og var med på nesten alt som hadde med film å gjøre.
Senere jobbet jeg fem år i Paris, i et av de største selskapene som finansierer og produserer kinofilm. Der tok jeg meg mest av manusanalyse, altså spørsmålet om hvor sterkt et manus er og hvor god pakken rundt er. I den tiden leste og vurderte jeg veldig mange manus.
Man lærer ganske nøyaktig hva en historie trenger for å bære. Det gjelder en kinofilm like mye som en barnebok, og en del av det ligger i historiene til Sagalino.
I neste innlegg handler det om sommeren 2026 og om Bagger Wuff.