Illustrasjonsstil
Personlig barnebok i ligne claire
Konturer med lik tykkelse, flate farger, ingen skravering. En stil som ved første øyekast virker enkel og nettopp derfor er spesielt vanskelig å tegne.
Les hele fortellingen gratisSamme stil gjennom hele bokenE-bok 55 kr

En stil eldre enn navnet sitt
Ligne claire, «den klare linjen», er tegnestilen i den fransk-belgiske tegneserieskolen. Hergé, egentlig Georges Remi, formet den fra 1929 med Tintins opplevelser, først i avisbilaget Le Petit Vingtième og fra 1930-tallet i albumene hos Casterman.
Likevel fikk stilen ikke noe navn før flere tiår senere. I 1977 skapte den nederlandske tegneren Joost Swarte begrepet klare lijn, som på fransk ble «ligne claire». Fram til da hadde saken intet navn, bare en skole: Brussel-skolen rundt Hergé, som også Edgar P. Jacobs og Bob de Moor hørte til.
Samtidig oppfant Swarte motsetningen. Atomstilen (atoomstijl), oppkalt etter Atomium på verdensutstillingen i Brussel i 1958, beskriver den rivaliserende skolen i Marcinelle rundt tidsskriftet Spirou: en friere og mer dynamisk linje, med lån fra amerikansk populærkultur. Den som snakker om den klare linjen, stiller den alltid opp mot denne.
Det som gjør stilen spesiell, er en spenning: forenklede figurer, som i en tegnefilm, mot nøye dokumenterte og realistisk tegnede omgivelser. Derfor får man inntrykk av at fortellingen utspiller seg på et virkelig sted.
Navnene bak stilen
Hergé (Georges Remi)
Tintins opplevelser, album hos Casterman, 1929
Han grunnla stilen. Den jevne konturen og de flate fargene hans ble forbilde for en hel skole, lenge før stilen hadde et navn.
Edgar P. Jacobs
Blake & Mortimer
Medlem av Brussel-skolen rundt Hergé. Han viste at den klare linjen også bærer tette eventyr med mye tekst.
Bob de Moor
Mangeårig medarbeider ved Studio Hergé
Han arbeidet i flere tiår ved Hergés side og hjalp til med å føre stilen videre som skole, utover én enkelt person.
Joost Swarte
Skapte i 1977 begrepet klare lijn (den klare linjen), 1977
Tegner og grafisk designer. Han ga stilen et navn og samtidig dens motsetning, atomstilen, og dermed kunne den fransk-belgiske tegneserie-historien endelig fortelles.
Slik kjenner du igjen ligne claire
- En kontur med lik tykkelse i hele bildet: ingen linje blir tykkere for å gi tyngde.
- Ingen skravering. Der andre stiler lager skygge med streker, blir flaten her fylt.
- Flate, jevne farger uten overganger.
- Lite skygge, altså lite kontrast og et svært rolig helhetsinntrykk.
- Forenklede personer mot detaljerte omgivelser. Forskjellen er tilsiktet.
Hvilke fortellinger ligne claire passer til
Ligne claire er det beste valget når en fortelling har handling: eventyr, reiser, leting, alt med steder og scenebytter. Stilen ble til for fortellinger som utvikler seg over mange bilder, og det merkes: figurene er lette å kjenne igjen fra side til side.
Den passer dårligere til stille fortellinger som bæres av stemning. Det som akvarell får til med mykhet, får ikke ligne claire til, fordi den tegner alle kanter like skarpt.
Når det gjelder alder, dekker den et bredt spenn, fra omtrent fire år og langt opp på barneskolen.
Greit å vite
Er ligne claire det samme som en tegneserie?
Det er en bestemt tegnestil innenfor tegneserieverdenen. Motsetningen heter atomstil og beskriver den friere, mer dynamiske skolen rundt tidsskriftet Spirou. Begge hører til fortelling i bilder, men ser svært forskjellige ut. Boken fra Sagalino er ingen tegneserie og har ingen snakkebobler: det er en illustrert fortelling med egen tekst som låner denne estetikken.
Hvor kommer navnet fra?
Fra den nederlandske tegneren Joost Swarte, som i 1977 skapte begrepet klare lijn, på fransk «ligne claire». Selve stilen er nesten femti år eldre og går tilbake til Hergé, som begynte med Tintin i 1929.
Er ikke stilen for enkel for en barnebok?
Nettopp klarheten hjelper lesingen. Siden ingen skravering eller overganger trekker blikket til seg, kjenner barna raskt igjen figurer og steder, også over mange sider. For en fortelling med handling er det en styrke.
Holder stilen gjennom hele boken?
Ja. Alle 14 oppslag illustreres i stilen du velger, og det gjelder også omslaget og portrettet av hovedpersonen.
- 1.Ligne claire, oversikt over den fransk-belgiske skolen. (på engelsk)Dette bygger på: Hergé som grunnlegger, stilens kjennetegn, forholdet til Brussel-skolen.
- 2.Joost Swarte, tegner og grafisk designer. (på engelsk)Dette bygger på: Swarte skapte begrepet klare lijn i 1977.
- 3.Atomstil, oversikt over motsetningen. (på tysk)Dette bygger på: Oppkalt etter Atomium på verdensutstillingen i 1958, knyttet til skolen i Marcinelle rundt tidsskriftet Spirou.
- 4.The Comics Journal: The Belgians Who Changed Comics. (på engelsk)Dette bygger på: Hergés, Jacobs' og de Moors plass i Brussel-skolen.
De andre illustrasjonsstilene
- 3D-animasjon
- Akvarell
- Andin tekstilkunst
- Cordel-tresnitt
- Fargeblyanter
- Grafisk og enkelt
- Inspirert av ukiyo-e
- Jugend (Jugendstil)
- Kinesisk tusj
- Minhwa-verden
- Nordisk eventyr
- Papircollage
- Papirklipp
- Pennetegning
- Retrogouache
- Risografi
- Tegneserieroman
- Tingatinga-verden
- Tusj og akvarell
- Voksfarger
Kort fortalt: alle illustrasjonsstilene, slik fungerer det og vanlige spørsmål.