Personlig barnebok i minhwa-verdenen

Minhwa oppstod og blomstret under Joseon-dynastiet, som varte fra 1392 til 1910. Først malte hoffmalere for palassene. Senere spredte malere fra middelklassen og de lavere sjiktene bilder til vanlige folk. Mange av dem reiste rundt, ofte etter høytidene, og arbeidet på bestilling. Navnene deres er som regel ikke bevart. Det hører med til historien: Minhwa er en kunst av mange hender.

Bildene ble brukt i det daglige livet. De pyntet vegger, dører og skjermvegger og ble hengt opp ved nyttår for at året skulle gi lykke. De uttrykte ønsker: om lykke, velstand, helse og et langt liv. Motivet «De ti symbolene for langt liv» samler ifølge en vanlig oppregning solen, fjellene, vannet, klippene, furuene, skyene, skilpaddene, tranene, hjortene og udødelighetens sopp.

Dyr og planter bærer her betydning. Fisker står for velstand, fersken for evig liv, peoner for rikdom, traner for langt liv, og det gjør furuer også. Humor og spott hører også til bildeverdenen: Motivet med tiger og skjære tolkes som en satire over rangordningen i Joseon-samfunnet.

Selve begrepet «minhwa» ble innført tidlig på 1900-tallet av den japanske estetikeren Sōetsu Yanagi. Enkelte koreanske fagfolk foretrekker derfor det eldre uttrykket «sokhwa» for folkemaleri. Under det japanske kolonistyret og Korea-krigen gikk tradisjonen tilbake, og på 1980-tallet fikk den en ny oppblomstring som varer ved i dag.

Bildene våre er en fri overføring av denne tradisjonen. Den flate oppbygningen, konturene, fargeverdenen og de dekorative plantene tar opp minhwa. At en rev sitter ved en europeisk skogselv, er vår egen oppfinnelse og forekommer ikke slik i det historiske folkemaleriet.