Personlig barnebok i voksfarger og oljekritt

For denne stilen hjelper det å se på materialet, fordi to like ting ofte blandes sammen.

Voksfargen er pigment bundet med bare voks, som regel parafin, uten olje. Den holder uten fiksering og har en egenskap som intet annet materiale har: voks støter bort vann. Maler du med akvarell over en tegning laget med voksfarge, samler fargen seg i dråper på de stedene der det er voks. Det kalles voksresist, og det er en av de få effektene som barn forstår med en gang.

Oljekrittet har et bindemiddel av voks og olje som aldri tørker. Det er kremaktigere, dekker mer, kan legges i lag og smøres ut, og det tørker aldri helt. En analyse av kunstnerkritt ved MUNCH-museet i Oslo bekreftet forskjellen kjemisk: oljekritt inneholder i tillegg til bivoks også triglyserider.

Her må et hull nevnes. For ren voksfarge finnes det ikke noe referansenavn i bildeboken som vi kan belegge med et verk, et år og en kilde. Oljekrittet er godt dokumentert og fører til Chris Van Allsburg. University of Minnesota Libraries nevner uttrykkelig oljekritt for boken hans Bad Day at Riverbend, utgitt i 1995. For Polarekspressen (The Polar Express), utgitt i 1985, snakker American Library Association om oljekritt i kunngjøringen av Caldecott-medaljen, mens andre kilder snakker om pastellkritt. Vi gjengir begge opplysningene i stedet for å velge én uten primærkilde.