Illustrasjonsstil

Personlig barnebok i grafisk og enkel stil

Store fargeflater, tydelige kanter, få farger og figurer som man kjenner igjen med en gang. «Grafisk og enkelt» er en beskrivende samlebetegnelse og peker verken ut en skole eller et land. Det dreier seg om en formgivningsholdning som kom fra grafisk design inn i bildeboka på 1900-tallet.

Se en bok i denne stilen

Les hele fortellingen gratisSamme stil gjennom hele bokenE-bok 55 kr

Eksempelbilde i stilen Grafisk og enkelt — Tydelige former, få detaljer og sterke fargeflater: lett å lese selv for de aller minste

Opphav

Da grafisk design kom inn i bildeboka

Dette bildespråket har ingen opphavsmann og ingen hjemegn. Begrepet samler bilder som forteller med forenklede former, tydelige flater og en bevisst valgt sideinndeling. Noe bestemt materiale foreskriver det ikke: Forenklingen kan oppstå av utklippet papir, malte flater eller digitale former. Det avgjørende er hvordan formene forholder seg til hverandre: Hvilken silhuett kjenner man igjen med en gang, hvilken farge bærer handlingen, hvor mye bakgrunn trenger scenen?

Kunsthistorikeren Raquel Garrido Martos beskriver hvordan dette slo gjennom i bildeboka. Det amerikanske markedet på 1950-tallet var preget av naturalistisk illustrasjon. Mot slutten av tiåret kom to formgivere fra New Yorks reklame- og designmiljø og førte farge, flate og abstraksjon fra arbeidet sitt over til barneboka. Paul Rand ga i 1956 ut I Know a Lot of Things med tekster av kona Ann Rand, og i 1957 fulgte Sparkle and Spin. Leo Lionni, art director for tidsskriftet Fortune fra 1948 til 1960, ga i 1959 ut Little Blue and Little Yellow. Rytmen, den enkle handlingen og plasseringen av figurene på siden førte Lionni selv senere tilbake til arbeidet med nummerne av Fortune.

Amerikansk er linjen likevel ikke. Lionni ble født i Amsterdam i 1910, kom til USA i 1939 og flyttet i 1960 til Italia. New Yorks design i disse årene hentet ifølge Garrido Martos næring fra europeiske strømninger som konstruktivisme og Bauhaus. En forgjenger er El Lissitzky, som i 1922 skapte Pro dva kvadrata («Et suprematistisk eventyr om to firkanter i seks konstruksjoner»), en bok der hovedpersonene er firkanter og sirkler. Parallelt arbeidet Bruno Munari i Milano, som i Nella notte buia (1956) satte sammen ulike papirer og stanset hull til en bok man utforsker som en gjenstand.

Eric Carle kom også fra grafisk design og lærte av Lionni å bruke farge og collage. Teknikken hans er papircollagen, som hos oss har en egen stil, «Papircollage». Her står han derfor bare som en nærliggende referanse. Sagalinos bilder er en nåtidig overføring av denne formgivningsholdningen og ingen etterligning av noen bestemt bok eller kunstner. De lages ikke av papir, men som glatte, flate former.

Hvem som formet stilen

Navnene bak stilen

Paul Rand
I Know a Lot of Things, tekst av Ann Rand, 1956
Reklame- og grafikkformgiveren overførte virkemidlene sine fra plakat og annonse, flate farger, sterke kontraster og enkle former, til bildeboka.
Leo Lionni
Little Blue and Little Yellow, 1959
Skolert som art director for Fortune i flate, rytme og siddekomposisjon og senere en av bildebokens viktigste forfattere, med over førti titler.
Bruno Munari
Nella notte buia, 1956
Kunstneren og formgiveren fra Milano utformet bildeboka som en gjenstand av ulike papirsorter og utstansinger, med enkle bilder.
El Lissitzky
Pro dva kvadrata (Et suprematistisk eventyr om to firkanter i seks konstruksjoner), 1922
En tidlig forgjenger: en bok med geometriske former som figurer, som likevel knapt nådde bokhandelen.

Kjennetegn

Slik kjenner du igjen grafisk og enkelt

Store, ensfargede flater med skarpe kanter, uten overganger og uten myk skygge.
Få, samstemte farger som går igjen gjennom hele boka. På eksempelbildet er det grønt, blått, oransje og krem.
Figurer av enkle grunnformer: rundt hode, prikkøyne, ingen modellering av ansiktet.
Trær og planter av noen få, gjentatte former som trekanter og rundinger i stedet for bladverk.
Tydelige silhuetter og rolige flater: Figuren avtegner seg klart mot bakgrunnen, volum og lysspill mangler.

Hva den passer til

Hvilke fortellinger stilen passer til

Stilen passer godt til fortellinger med tydelig handling: dyr, natur, veier, hverdagsscener. Siden silhuetter og fargeflater står i forgrunnen, finner man hovedfiguren raskt på hver side, og de rolige flatene gir rom til å se.

Et barn kjennes igjen på frisyre, hårfarge, klær og framtredende trekk som briller. Med prikkøyne og uten modellering av ansiktet kan fine ansiktsuttrykk bare antydes. Den som forteller en historie som lever av stille følelser, har mer glede av akvarell eller tusj.

Sammenlignet med papircollagen viser denne stilen ingen snittkanter og ingen papirstruktur, men glatte flater. Som redaksjonell vurdering: Den passer fra omtrent to år og bærer opp til barnehagealder.

Les en fortelling i denne stilen gratis

Spørsmål

Greit å vite

Er grafisk og enkelt en amerikansk stil?

Nei. Begrepet er et samlenavn på enkel, grafisk tenkt bildebokillustrasjon på 1900-tallet. Rand og Lionni arbeidet i New York, Lionni flyttet senere til Italia, Munari arbeidet i Milano, og en forgjenger som El Lissitzky kommer fra 1920-årene.

Hva skiller stilen fra papircollage?

Collagen lever av materialet: snittkanter, overlappinger og strukturen i malt papir synes. I den grafisk enkle stilen handler det om hvordan flaten er formgitt, og bildene er glatte og uten spor av materiale. Eric Carle hører med papircollagen sin til collagen og er her bare en nærliggende referanse.

Er bildene en etterligning av Rand, Lionni eller Munari?

Nei. De overfører formgivningsholdningen til en barnebok i dag: store flater, få farger, enkle figurer. Ingen enkeltbok og ingen enkeltkunstner kopieres.

Fra hvilken alder passer denne stilen?

Som vurdering fra omtrent to år. De tydelige silhuettene og de få detaljene er raske å ta inn. For eldre barn holder den, hvis fortellingen mer lever av handling enn av fine ansiktsuttrykk.

Holder stilen gjennom hele boka?

Ja. Alle 14 oppslag illustreres i stilen du velger, og det gjelder også omslaget og portrettet av hovedfiguren.

Kilder

1.Raquel Garrido Martos: Rand y Lionni. La irrupción del diseño gráfico y la abstracción en el álbum infantil. EME Experimental Illustration, Art & Design 14, 2026, s. 92-105. (på spansk)Dette bygger på: Rand og Lionni førte på slutten av 1950-tallet virkemidlene fra grafisk design inn i bildeboka; årstall for I Know a Lot of Things, Sparkle and Spin og Little Blue and Little Yellow; Lissitzkys bok fra 1922; Munaris bøker som forgjengere; Carle lærte av Lionni.
2.Eric Carle Museum of Picture Book Art: Creative Connections, The Art of Eric Carle and Leo Lionni, utstilling 2006. (på engelsk)Dette bygger på: Carles og Lionnis tidlige karrierer innen grafisk design synes i den kraftfulle enkelheten og den elegante formfølelsen i bøkene deres.
3.Illustration History: Leo Lionni. (på engelsk)Dette bygger på: Lionni, født i Amsterdam i 1910, var art director for Fortune fra 1948 til 1960; den første bildeboka hans kom i 1959; i 1960 vendte han tilbake til Italia.
4.Paul Rand Design: I Know a Lot of Things (1956). (på engelsk)Dette bygger på: Boka kom i 1956 som Ann og Paul Rands første barnebokarbeid sammen.
5.Corraini Edizioni: Bruno Munari, Nella notte buia (katalogpost). (på italiensk)Dette bygger på: Boka kom første gang i 1956 i liten opplag og ble utgitt på nytt i 1996; sider av ulike papirer med hull og gjennombrudd.
6.Wikipedia: Bruno Munari. (på engelsk)Dette bygger på: Munari (1907-1998) ble født i Milano, var kunstner og formgiver og skapte barnebøker, blant annet Nella notte buia (1956).